Forfatter
Tittel Hanna Butenschøn: forfatterinne og sosietetsfrue
Medansvarlig
Språk
Klassifikasjon
Emne
År
Noter Forfatterinnen og sosietetsdamen Hanna Butenschøn (1851-1928), fruen til Skøyen Hovedgård, gift inn i en av Norges rikeste familier, skrev i tiårene omkring 1900 en rekke romaner og dramaer om det som i datiden ble kalt «Kvindespørgsmaalet». Det var kvinners stilling i ekteskapet som opptok henne mest, og de psykologiske og følelsesmessige konsekvensene av et ulykkelig forhold. Årsaken så hun i at de unge kvinnene av borgerskapet ble holdt i uvitenhet om hva et ekteskap innebar av fysisk intimitet, og om at menn kunne ha andre standarder for troskap enn det kvinner var oppdratt til. I offentligheten brukte Hanna Butenschøn konsekvent forfatterpsevdonymet Helene Dickmar. Men den omfattende korrespondansen hun etterlot seg, viser at sosietetsdamen ikke vek tilbake for å oppsøke og utnytte sine forbindelser i den kulturelle verden for å promotere forfatterinnen. Ikke minst takket være de rikholdige arkivene ved Nasjonalbiblioteket i Oslo blir historien om forfatter.skapet også en historie om sosiokulturelle forhold og den litterære offentligheten i Norge på denne tiden. Det viktigste er likevel at Hanna Butenschøn ga stemme til mange tause kvinner, på en måte de kunne akseptere.
ISBN
Tilgjengelige
Venteliste
*00002888cam a2200361 c 4500
*001164525
*00520230331151601.0
*007ta
*008221125s2023 no a e ||||||0| 0bnob|d
*019 $bl
*020 $a9788256022878$cNkr 449.00$qinnbundet
*035 $a(NO-OsBA)0671052
*040 $aNO-OsBA$bnob$erda
*08204$a839.82372$qNO-OsBA$223/nor/20230322
*1001 $aHareide, Jorunn$d1940-$0(NO-TrBIB)90266184$4aut$811$81
*24010$aHanna Butenschøn
*24510$aHanna Butenschøn$bforfatterinne og sosietetsfrue$cJorunn Hareide
*264 1$a[Oslo]$bSolum Bokvennen$c2023
*300 $a311 sider$billustrasjoner
*336 $atekst$0http://rdaregistry.info/termList/RDAContentType/1020$2rdaco
*337 $auformidlet$0http://rdaregistry.info/termList/RDAMediaType/1007$2rdamt
*338 $abind$0http://rdaregistry.info/termList/RDACarrierType/1049$2rdact
*386 $mNasjonalitet/regional gruppe$aNordmenn$bn.$2bibbi$81
*386 $mKjønn$af$811
*520 $aForfatterinnen og sosietetsdamen Hanna Butenschøn (1851-1928), fruen til Skøyen Hovedgård, gift inn i en av Norges rikeste familier, skrev i tiårene omkring 1900 en rekke romaner og dramaer om det som i datiden ble kalt «Kvindespørgsmaalet». Det var kvinners stilling i ekteskapet som opptok henne mest, og de psykologiske og følelsesmessige konsekvensene av et ulykkelig forhold. Årsaken så hun i at de unge kvinnene av borgerskapet ble holdt i uvitenhet om hva et ekteskap innebar av fysisk intimitet, og om at menn kunne ha andre standarder for troskap enn det kvinner var oppdratt til. I offentligheten brukte Hanna Butenschøn konsekvent forfatterpsevdonymet Helene Dickmar. Men den omfattende korrespondansen hun etterlot seg, viser at sosietetsdamen ikke vek tilbake for å oppsøke og utnytte sine forbindelser i den kulturelle verden for å promotere forfatterinnen. Ikke minst takket være de rikholdige arkivene ved Nasjonalbiblioteket i Oslo blir historien om forfatter.skapet også en historie om sosiokulturelle forhold og den litterære offentligheten i Norge på denne tiden. Det viktigste er likevel at Hanna Butenschøn ga stemme til mange tause kvinner, på en måte de kunne akseptere.
*60017$aButenschøn, Hanna Andres en$d1851-1928$0(NO-TrBIB)98066839$2bare
*655 7$aBiografier$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/36$2ntsf$9nob
*655 7$aBiografiar$0https://id.nb.no/vocabulary/ntsf/36$2ntsf$9nno
*7001 $aHareide, Jorunn$d1940-$0(NO-TrBIB)90266184$tHanna Butenschøn
*8521 $h839.82372$iBUT
*856 $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/ea729d88-c2d2-47fd-900e-b3a6c62747b6/original.jpg$3Omslagsbilde
*856 $aaja.bs.no$qimage/jpeg$uhttps://media.aja.bs.no/ea729d88-c2d2-47fd-900e-b3a6c62747b6/thumbnail.jpg$3Miniatyrbilde
*996 $uhttps://bibbi21-nynorsk.mikromarc.no/mikromarc3/Detail.aspx?Unit=6484&db=bibbi21-nynorsk&ID=356380&SU=6484$zlocal
^
Det finnes ingen anmeldelser for denne boken.
Klikk her
for bli den første til å gi din mening